I år ble Erika Skjærvik en av ACMs instruktører. Hun elsker oppgaven, og rekruttene roser hennes raushet og tålmodighet. For to år siden tok hun også steget inn i klubbens styre, og hun har virkelig fått vise hvilken ressurs hun er. Hun har med sine tanker og ideer bekreftet hvor verdifullt det er for klubben å også rekruttere unge folk til ledelse og drift.
Tidligere i sommer tok 22 år gamle Erika Skjærvik fatt på en ny og uprøvd oppgave, - å kjøre som instruktør for nye utøvere. Sin unge alder til tross, Erika har etter flere år som aktiv utøver mengder av erfaring. Som datter av den rutinerte roadracingføreren, Bjørn Erik Skjærvik, er hun bokstavelig arvelig belastet, og Erika har sitt daglige virke i familiens motorsykkelbutikk.
- Hvordan var det å tre inn i den nye rollen som instruktør?
- Det var litt nervepirrende å legge ut på banen første gangen for å instruere andre. Jeg var litt redd for å lære bort noe som utøveren kanskje ikke takler, og som kan føre til velt. Men etterhvert kjenner jeg meg tryggere i rollen.
- Har du opplevd at utøvere har veltet?
- Ja, jeg kjørte som instruktør for Signe Maria Hansen da hun kjørte ut. Jeg hadde akkurat sluppet henne forbi meg, og så hadde jeg Håkon Skotnes liggende like bak. Jeg så tidlig på sporvalget at Signe ville få problemer i svingen, så det ble nesten som i saktefilm da hun kjørt ut i grusfella. Hun var heldigvis raskt på beina og situasjonen ble kjapt avklart, men det var en viktig erfaring å ta med seg videre.
- Hvordan vil du utvikle instruktørrollen videre? Det synes jo som det kan bli mange nye utøvere i tiden framover.
- Vi må selvsagt bli enda flere instruktører som kan bidra på de ukentlige treningene, og så tror jeg vi må etablere en felles plattform som gjør at ACMs instruktører jobber noenlunde likt.
- Hva er viktig som instruktør?
- Det viktigste er å lære utøveren om sikkerheten og hvor viktig det er at kjøringen er forutsigbar for de som ligger bak. Så er det viktig å lære utøveren de grunnleggende kjøreteknikkene, og etterhvert gjøre utøveren trygg nok på seg selv til å kjøre selvstendig trening eller løp. Det er i løpskjøring man lærer mest.
- Så du har fått lysten til å utvikle dette videre?
- Veldig! Jeg liker det å hjelpe andre utøvere og være med å bidra til deres fremgang. Det er mye av kjerneverdien hos ACM, det å hjelpe andre når du kan. Det er et flott miljø.
- Vi har kommet ut av tellingen, Erika, - hvor mange år har du kjørt roadracing?
- Husker ikke helt.... Det må da være seks år siden det begynte.
- I dag kjører du roadracing med en 600. Det var ikke så mye kraft til å begynne med?
- Nei, den første sesongen kjørte jeg en 250, og året etter ble det en 300. Da gikk de ikke så fort. Men jeg lærte mye.
- Hva er det som gjør 600 så inspirerende?
- Det er høyere hastighet og mer krevende, og så får jeg konkurrere mot mange dyktige førere
- Hele søskenflokken Skjærvik kjører roadracing?
- Jada, både lillesøstera og lillebroren min kjører så ofte de kan. Og så har jo Pappa også begynt å kjøre igjen, men med en større sykkel enn min.
FAKSIMILE RANA BLAD 2018:
Trygghetsfølelsen er viktig Signe Maria Hansen er ny fører av året, og sekstenåringen har under det meste av kjøringen kjørt med instruktør. Hun forteller at hun opplever dette som veldig positivt.
- Det kjennes trygt å kjøre sammen med en som ikke maser opp hastigheten, men som holder roen og følger med på det jeg gjør. Etter noen runder kjører vi til pitlane og der blir jeg forklart hvordan jeg kan kjøre bedre og tryggere. Etterpå kjører vi nye runder og øver på det samme.
- Du har hatt både Erika Skjærvik og norgesmester Trond Tøsdal som instruktører. Var det noen forskjell?
- Ja, Trond fokuserte på det kjøretekniske, - det å geare og bruke rett gear tilpasset hastigheten rundt på banen, mens Erika vektla det å velge spor og kjøre smart i kurvene. De var kjempeflinke og jeg lærte masse.
- Hva synes du er viktig med en instruktør?
- Det må være at det er god tone og at det skapes en trygghet som gjør at man kan spørre om alt man er usikker på.
- Du får kjøre på banen også uten instruktør?
- Jada, og det synes jeg også er lærerikt.
Positivt mottatt Den femten år gamle ungdomsskoleeleven, Håkon Skotnes forteller han fikk en positiv mottakelse da han i sommer besøkte ACR for første gang på mange år.
- Klubbens folk var kjempegreie, og samme dag fikk jeg kjøre på banen med klubbens kom-og-prøv-sykkel sammen med instruktør.
- Allerede første dagen?
- Jada, Det var Erika som veiledet meg, og hun var veldig flink. Selv om jeg aldri hadde kjørt en 300 cc motorsykkel før så kjente jeg meg helt trygg. Først kjørte hun foran meg å viste meg idealsporet på banen, og etterpå kjørte hun bak. Da vi parkerte i depotet fikk jeg vite hvordan jeg kunne forbedre kjøringen.
- Hva var det viktigste du har lært så langt?
- At jeg skal vise hensyn til de som kjører bak meg, og holde meg stødig i det sporet jeg har valgt, forteller Håkon som etter noen uker instruksjon på klubbsykkelen, nå har valgt å kjøpe seg sin egen.
Mange nye utøvere
ACM har det siste året mottatt mange henvendelser fra både ungdom og voksne som ønsker å gjøre seg bedre kjent med roadracing. Flere av disse har allerede tatt spranget, og de er etter sommerens treninger med instruktør på vei mot neste års lisenskurs. Særlig er utvikling blant ungdom til stor inspirasjon for ACM. Klubben har arbeidet hardt for denne positive utviklingen, men det skaper også nye og spennende utfordringer som må løses.
