Er man ACM-medlem, så er man ACM-medlem, enten man bor i Sømna sør på Helgeland eller på Sortland i motsatt ende av det lange fylket. Sesongens siste klubbtrening skjedde lørdag 3. september, og den innebar morrarim på frontruta, skyfri himmel, velsmakende grillmat og blide folk.
Å kjøre landeveien fra Sortland til ACMs klubbkjøring er en førti mils tur, - én vei, inklusive en fergetur, og fra Sømna er det et strekk på nær tretti. André og Per-Ingvar var ikke de eneste langveisfarende på klubbtreningen. Både fra Trondheim og Lofoten kom de, og sammen med de lokale ranværingene ble det en hyggelig sesongavslutning i et fantastisk høstvær.
Både André og Per-Ingvar er rutinerte førere og kjenner banen godt fra tidligere besøk. André har mange år bak seg som aktiv roadracingfører, mens Per-Ingvar har fartstid fra utallige deltagelser på førerutviklingkurs. Per-Ingvars løpssykkel er et forholdsvis ferskt innkjøp, men 56-åringen har bokstavelig fått bunntenning og lisenskurset ble unnagjort i sommer.
- Kjempeartig! Jeg vil ikke kalle det er sykdom, men jeg er iallfall bitt av basillen, smiler den blide vesterålingen.
- Førerutviklingskurs over flere sesonger. Hva har vært drivkraften?
- Først og fremst gleden over å kjøre på banen, og det å kjenne at man for hvert år som går blir en bedre fører.
- Bedre fører, - hvordan merker du det?
- Det er stor forskjell på før og etter. Man blir tryggere i situasjoner i trafikken, stoler mer på seg selv og gjør de riktige tingene. Det handler om sikkerhet. Langt flere burde tatt slike kurs, sier mannen som arbeider med brann- og sikkerhetstjenester til daglig.
- Enn du, André? Det begynner å bli noen år med roadracing?
- Ja, jeg tok lisensen allerede i 2007, og jeg har stort sett deltatt hvert år på noen løp. Aller mest her i Mo i Rana, forteller førtiåringen kledd i reiseantrekk etter endt kjøring.
- Noen pallplasser har det også blitt?
- Jada, det har blitt noen, særlig her på denne banen, men jeg har jo aldri satset for fullt. I fjor var første sesongen jeg deltok i alle løpene.
- Ja, og det gikk jo bare greit...?
- He he he. Ja, da vant jeg norgescup'en, smiler sømnaværingen.
- Nå skal dere sitte bak rattet i timesvis for å komme dere heim, og alt tyder på at vi kommer til å se dere tilbake neste sommer. Hva er basillen?
- Det er uten tvil miljøet her. Måten vi omgås, hjelpsomheten. Det er så inkluderende, og jeg stortrives, sier Per-Ingvar.
- Ja, det er alltid trivelig å komme. Også er jo banen en perle, tilføyer André.
Dagen er på hell, og de mest langveisfarende har allerede fått pakket ned utstyr. Dagen har gått greit, med få utkjøringer. For en av førerne var likevel litt for mye uflaks til stede, og det fortelles om et brudd i armen og en forslått ankel. Men sikkerhetsutstyr og rutiner har fungert etter intensjonene, så arrangøren er likevel tilfreds med dagen. Det er knapt en sky på himmelen, og en umiskjennelig odør av sommer preger depotet.
- Anna & Co har tent i grillen. Dere tar vel en matbit?
- Å jada. Det må vi, svarer vesterålingen.
- Det blir nok bare ei lita pølse på meg, sier Andre som skal forsøke å rekke heim til Sømna på fire timer og til litt lørdagshygge med familien.