headline2.png

MO I RANA ER MYE MER ENN BARE MOTORSPORT

STOLTE BÅTBYGGERE

TUSEN ÅR MED BÅTBYGGING

Vår norske historie om vikingskip er også en historie om helt eksepsjonelle kunnskaper om båtbygging. Og kunnskapene har gått i arv, og de har gått på kryss og tvers mellom distrikter, bruksomåder og landsdelens etniske grupper. I Heimskringla står det skrevet at Sigurd Slembe i 1137 fikk bygd to båter hos sjøsamene. Sigurd var halvbror av blant andre Kong Øystein og av legendariske Sigurd Jorsalfare som seilte til helt Myklagard (Istanbul) med sine skip. Det er ikke usannsynlig at noen av skipene som seilte helt øst i Middelhavet ble bygd av samer, og det er heller ikke usannsynlig at skip bygd av dyktige never i Rana-distriktet seilte til Miklagard i år 1108.

Typisk utgave av båter med fellesbetegnelsen nordlandsbåt. (Museet i Nordland)

Vi vet lite om håndverkets opprinnelse og hvordan båtbyggertradisjonene ble holdt i hevd, men vi vet at det var særlig innerst i fjordene at båtene ble bygd: I Rana, i Vefsn, i Salten og i Bindal. Her fantes det tømmer av god kvalitet, men her var også den samiske befolkningen i flertall gjennom flere hundre år. I et manntall over den kystsamiske befolkningen fra 1601 beskrives samene som jektebyggere flere steder i Nord-Norge. På 1700- og 1800-tallet vet vi med sikkerhet at samene bygde nordlandsbåter og var tilknyttet er rekke næringer. Det er likhetstrekk mellom de klinkede nordlandsbåtene, vikingskipene og samiske elvebåter, men hvilken vei slektskapet går vet ingen. 

Om vinteren la det seg ofte is på fjordene, og de fastboende som bodde i fjordbotnen måtte livnære seg på annet enn vinterfiske. Selv på gårdene langt oppe i dalene ble det utviklet førsteklasses båtbyggertradisjon. Når vinteren var på hell ble båtene dratt til fjords med hest for å selges eller byttes i varer som korn, saltsild og andre livsnødvendigheter.

Napoleon bidro til endringer i de norske fiskeriene. Etter at den gamle utrederinstitsjonen ble opphevet i 1813 endret fiskeriene seg, og stadig flere på kysten spesialiserte seg som fiskere. Det ga marked for flere båter, og inne i Ranfjorden utviklet det seg en helt spesiell og særegen båtbyggerindustri. Båtene ble mer og mer bygd etter faste mål, og det ga rom for at noen bygde båter mens andre spesialiserte seg på årer, master, tofter og annet utstyr.

Handelsmannen i Mo i Rana, L.A. Meyer organiserte fra rundt 1860 både produksjon og salg, og han ble bindelegg mellom de dyktige båtbyggerne og et voksende marked lang hele kysten. Etterspørselen var god, og den store produksjonen bidro også til aktiv kvalitetsforbedring og tilpassinger av nytt utstyr og teknologi. I lange perioder var salget på mer enn tusen båter i året, og båter fra Mo i Rana ble sendt over hele kysten, også nordover helt til Kvitsjøen i Russland.

De større nordlandsjektene var fortrinnsvis frakteskuter (Digitalt Museum)

Det ble også bygd større båter, nordlandsjekter, ved fjorden, og det utviklet seg rene båtbyggerier med ansatte håndverkere. De som eide båtbyggeriene var blant de rikeste innbyggerne i distriktet.

Bygging av større båter skjedde også oppe langs de større elvene, Ranelva og Røssåga i Hemnes. I Ranelva ligger Jektneset mer enn 5 km fra elvemunningen.

I august 1926 seilte vikingskip-etterligningen «Leif Erikson» inn til USAs østkyst, etter å ha passert Nord-Atlanteren så å si knirkefritt. Båten ble bygd i Korgen i Hemnes.

Etter at industrien etablerte seg i Mo i Rana forsvant båtbyggingen fra gårdene i Rana, men det var i mange tiår industriell bygging av trebåter på Hemnesberget. Etter hvert endret produksjonen seg til glassfiber og aluminium.

Selv om produksjonen har opphørt, finnes det fremdeles tusenvis av Rana-båter langs kysten

På Hemnesberget, midtveis ute i Ranfjorden, står båtbygging og båtkutur fremdeles sterkt. Hver sommer i slutten av juni, markeres dette med en egen festival. Produksjonen av trebåter og plastbåter har opphørt, men hos Hemnes Mekaniske Verksted produseres Haarek Boats, anerkjente spesialbåter i aluminium. Verkstedet levere både båter til brann og redning, til oppdrettsnæringen og fiskeri. Oslo Brannvesens nyeste båt ble bygd av Hemnes Mekaniske Verksted.

Oslo Brannvesens båt, Sjøsprøyt, er produsert hos Haarek Boats på Hemnesberget

I Mo i Rana kom båtprodusjonen tilbake etter mange tiårs fravær da Helgeland Plast, verdens største produsent av laksemerder, også satt i gang produksjon av båter i polyetylen. Polarcirkel-båtene selges i dag over hele verden, og er særlig anerkjent der forholdene er ekstreme. Båtene har fulgt ekspedisjoner til både Arktis og Antarktis, og båtene er i daglig bruk både i Stillehavet, Atlanteren og Middelhavet.

Polarcirkel-båtene finnes i en rekke modeller, og de fleste spesialtilpasses kundens behov.

Radio-intervju med båtbygger Even Bustnes 1958