headline2.png

MO I RANA ER MYE MER ENN BARE MOTORSPORT

NASJONALBIBLIOTEKET

Evighetens arkiv

Dersom du søker etter noe som en eller annen gang har vært publisert i en avis, et tidsskrift, digitale dokument eller som film, video, fotografi, kart, kringkasting, lydbøker, musikk, notetrykk, postkort, plakater, småtrykk, manuskripter eller kanskje i en bok, er sjansen stor for at du finner det bevart og lagret inne i fjellet i Mo i Rana. Det meste ligger lett tilgjengelig på nett, men om du trenger originalutgaven og vil holde den i hånden, så fyker en av robotene inn i Mofjellet og henter det. Verdens mest digitale og avansert nasjonalbibliotek ligger nemlig i Mo i Rana.

Heldigvis har norske bokhyller og arkiver gått i arv i mange hundre år. Kirkebøker, brev, notater og bøker har blitt sett på som et verdifullt kulturarv, og med stort hell er mye blitt bevart. Alle er vi takknemlige for det som er nedtegnet fra vikingtiden, og vi ville som samfunn vært fattige uten. 

 

Allerede mens Norge var i union med Danmark var det en plikt å arkivere og å avlevere avskrifter og kopier av trykksaker til det kongelige bibliotek i København. Da unionen opphørte i 1814 fikk det daværende Universitetsbibiloteket i Oslo ved kongelig resolusjon tilsendt alle pliktavleverte eksemplarer av bøker som var sendt til København.

I 1999 endret Universitetsbibioteket navn til Nasjonalbibloteket. Nasjonalbibliotekaren og den publikumsåpne avdelingen, befinner seg fremdeles i Oslo, og i Mo i Rana er det scanning, restaurering og digitalisering som er hovedoppgaven. Til de avanserte produksjonslokalene rett utenfor byens sentrum er det kun ansatte som har adgang, og inn til de verdifulle arkivene er det kun roboter som slipper inn.

I årene etter 1814 har vi Norge fått mange bibliotek, og antallet bøker hadde underveis blitt formidabel. Man innså etter hvert at man trengte en nasjonal opprydding, og for å frigjøre hyllemeter til nye bøker, planla man på slutten av åttitallet å sende bøker som sjeldent ble utlånt til et depot i Mo i Rana. Her skulle man på forespørsel pakke bøkene pent i gråpapir og sende de på raskeste vis til det biblioteket hvor bøkene var etterspurt. 

Det var tanken, men det ble raskt så mye, mye mer!

Gamle lyd- og film- og videoarkiver blir i Mo i Rana digitalisert og tatt vare på for fremtiden

Oppgavene som nasjonalbibliotek var fram til 1989 underlagt Norsk avdeling ved 

Universitetsbiblioteket i Oslo. Virksomheten tok tidlig i bruk datamaskiner, og den såkalte nasjonalbibliografien var blitt produsert elektronisk allerede fra 1971.

 

I 1989 vedtok Stortinget å opprette en avdeling av Nasjonalbilioteket med et trettitalls ansatte i Mo i Rana. De som ble rekruttert til den nye avdelingen hadde bakgrunn fra industriarbeid, og de så naturlig nok på arbeidsoppgavene med helt andre øyne enn hva Nasjonalbibliotekets trofaste bibliotekarer hadde gjort i mange år. Med prosessfaglig kompetanse snudde de tidligere industriarbeiderne opp ned på etablerte metoder, og brått var det etablert en industriell håndtering av Nasjonalbibliotekets oppgaver. Dette ga en en helt annen strømlinjet effektivitet, oppgavene ble løst bedre og man så raskt at det fantes kompetanse og ledig kapasitet for flere oppgaver.

Digitalisering, dvs scanning av bøker og aviser, vokste fram, og industribakgrunnen ga fart på kompetansebyggingen. De fleste norske avisarkiver i papirformat ble etter hvert sendt til Mo i Rana, og dermed var ikke avstanden stor for å også ta seg av Norsk Film og NRKs formidable arkiv, og en rekke andre private samlinger og arkiver. Mye av det som sendes til Mo i Rana blir scannet, preparert og digitalisert, og forbausende mye blir gjort tilgjengelig på internett.

Men tro nå ikke at materialet blir kastet etter scanning! Alt materiale blir nøye pakket og nummerert, og blir sendt til Nasjonalbiblioteket enorme berghaller inne i Mofjellet. Her inne er det bare lynraske roboter ansatt, og alle henvendelser om utlån håndteres lynraskt og med stor nøyaktighet.

Allerede i 1994 donerte artisten og studiodirektøren, Arne Bendiksen titusener av masterbånd fra sin studio- og forlagsvirksomhet til Nasjonalbiblioteket. I august 2017 mottok Nasjonalbiblioteket en stor samling historiske kart over Norge og Norden, blant annet det eldste kartet som viser Norge (fra 1482). Kartene ble gitt som gave av Sparebankstiftelsen som kjøpte den nasjonalt verdifulle samlingen av samleren William B. Ginsberg.

Også gamle kart er scannet og gjort tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider

De første tretti som ble ansatt i 1989 har sammen med senere ansatte bidratt til å skape en internasjonal suksess. I dag er antallet ansatt mer enn tidoblet (330 ansatte i 2021) og avdelingen mottar besøk fra biblioteker og universiteter i hele verden som vil studere og lære av virksomheten​.

Nasjonalbibliotekets arkiver og samlinger består i dag (2020) av mer enn 3,1 millioner bøker, 5,7 millioner aviser, 3,3 millioner bilder, 400.000 filmer. 1,3 millioner timer med tv- og videopptak, og mye, mye mer. Mye av dette er tilgjengelig på nett med noen tastetrykk.

Inne i de gigantiske arkivene inne i fjellet er det avanserte roboter som holder orden

Nasjonalbibliotekets søkemotor på internett er et spennende besøk