headline2.png

MO I RANA ER MYE MER ENN BARE MOTORSPORT

LOKALE MEDIER

MANGE PIONERER GJENNOM 130 ÅR

I dag domineres det lokale nyhetsbildet av nettavisene Rana NO og Rana Blad, hvor den sistnevnte også kommer ut som papiravis. På papir kommer også Avisa Hemnes, en avis som følger opp en lang avistradisjon i nabokommunen sør for Rana. I tillegg utgir Mo Industripark sitt eget magasin og Ranaregionens Næringsforening utgir sitt medlemsblad MONO. I eteren har vi de to lokalradioene Radio Rana og Radio Korgen, sistnevnte en av landets eldste lokalradioer. I tillegg til dette har NRK et eget regionskontor for Helgeland i Mo i Rana.
Nederst i artikkelen finner du linker til samtlige. 

Nordlands Avis ble utgitt første gang i 1893 på Hemnesberget, og var regionens første avis.

Samme år som man i Amsterdam blir kjent med De Telegraaf, i dag Hollands største avis, utgir Wilhelm Johansen på Hemnesberget ut sitt første nummer av Nordlands Avis. Etter en kronglet tilværelse, krig og nedbrenning av lokalene, maktet avisen å holde det gående helt til 1978.

Avisen som ble utgitt på Hemnesberget var tidstypisk en partiavis, og den hadde sitt ståsted hos partiet Venstre. Slik politisk tilknytning skulle også gjelde for forløperen til Rana Blad, avisen Dunderlandsdølen som ble utgitt første gang i 1902. Også her var initiativtakeren en ildsjel, Redvald Knutson, og han hadde sitt ståsted i datidens radikale arbeiderbevegelse.

Dunderlandsdølen endret i 1947 navn til Rana Blad, men fremdeles med sterk tilknytning til arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. Tilknytingen var så sterk at enkelte kjøpmenn i perioder nektet å annonsere i avisen. I dag er båndene brutt, og Rana Blad er eid av Amedia-konsernet.

Rana Blad var første avis i Norge til trykke offset. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Lang avishistorie

Tidligere journalist, avdøde Ola Petter Solbakken, skriver om avishistorien i distriktet i Årbok for Helgeland 1989. Professor ved UiT, Stian Bones skriver også om noen av lokalavisene i Store Norske Leksikon. Begge steder er gode kilder for kunnskap om vår avishistorie.

De fleste avisene er fundamentert på interessemotsetninger. Arbeiderbevegelsen hadde sine aviser hvor de usensurert kunne formidle sitt syn, og visa versa for mer liberale interesser. Det økonomiske fundamentet synes ofte å ha vært svakt, og avisene skifter ofte eiere eller ender med kort leve tid.

De mest standhaftige er familien Jenssen på Hemnesberget og deres drift av Nordland Avis. I perioden 1905 - 1914 bar avisen navnet Ranens Tidende, muligens for å tekkes de tusenvis av arbeiderne som arbeidet ved Dunderlandsverket. Og mot en rekke odds maktet familien og holde Nordlands Avis gående i mer enn 70 år fram til 1978. Da hadde arbeiderbevegelsen avis Rana Blad blitt for sterk også i Hemnes kommune, og det tidligere handelssenteret Hemnesberget og dets annonsører, hadde i stor grad mistet sin posisjon til fordel for den langt større byen Mo i Rana.

Nordlands Avis som ble utgitt på Hemnesberget, het fra 1905 til 1914 Ranens Tidende

Like imponerende er innsatsen til Redvald Knutson som i en årrekke var Dunderlandsdølens eier og redaktør. Arbeiderpartiet kjøpte avisen av ham i 1916 og endret i 1918 navn til Helgelands Framtid, men fortsatt med Knutson som redaktør. Kampen om leserne var hard, og viktigste konkurrent var Nordlands Avis. I 1921 kom det lokale arbeiderlaget i økonomiske problemer, og redaktør Redvald Knutson kjøpte tilbake avisen. Dunderlandsdølen var som arbeideravis i privat eie og med Knutson som redaktør helt fram til 1947.

Fra 1947 ble Dunderlandsdølen oppkjøpt av Arbeiderpartiet og fikk navnet Rana Blad

Mens de fleste aviser i landets ikke kom ut under krigen, valgte avisen Helgeland i Mo i Rana å utgis under tysk sensur. Selv om avisen ikke hadde noen nazi-sympatier, skal samarbeidet i følge Ola Petter Solbakken, gjort at enkelte vendte avisen ryggen etter krigen. I 1947 hadde Helgeland et opplag på 5000 mens Dunderlanddølens opplag var bare 1000, men i løpet av få år skulle dette endre seg. De fleste som flyttet til Mo i Rana var anleggsarbeidere med tilknytning til arbeiderbevegelsen, og sakte, men sikkert gikk økonomien nedover for Helgeland. I 1957 måtte redaktør Bjarne Bjerkmo gi ut sin siste nummer av avisen.

Mo i Ranas største lokalavis var rett etter krigen avisa Helgeland

I en verden hvor man er tilkoplet nyhetene mens de skjer, kan det være greit å ta med seg at noen også lokalt har kjempet for pressefriheten. Tidligere Rana Blad-journalist Ola Petter Solbakkens artikkel om lokalavisenes historie kan leses i Årbok for Helgeland 1989.

RanensFolkeblad.jpg

Ranens Folkeblad kom ut i to korte perioder. Begge gangene med sympatier til partiet Venstre.

Nesnaposten ble utgitt en kort periode mellom 1915 og 1917 i samarbeid med Ranens Folkeblad

Nærradio-pionerer

Radio Korgen i Hemnes er en av landets eldste nærradioer som fremdeles er i drift. Pioneren bak spakene var Trygve Aanes, og første offisielle sending skjedde 19. mars 1982. Radio Rana kom i drift et par år senere, og begge nærradioene har fremdeles faste sendinger både på FM-nettet og internett. En tid fantes Radio RV i Mo i Rana og Radio Nesna, men begge disse har forlatt eteren.

Noen år hadde NRK en egen regionsradio for Helgeland, kjent som Helgelandsradioen, og særlig journalistene Knut A. Lie og Tor Jacobsen var markante. Dagens P2-journalist Sjur Sætre var en periode tilknyttet NRK Helgelandsradioen.

NRK dekker i dag Helgeland med to faste stillinger med base i Mo Industriparks lokaler.

Dette er det lokale mediabildet pr i dag:

Rana Blad, Mo i Rana
Mo i Rana, Rana kommune, Rana no, Rana Blad
Hemnes, Hemnesberget, Rana, Mo i Rana
NRK Nordland, Mo i Rana
Mo Industripark, Mo i Rana, Rana Blad, Rana NO
Mo i Rana, Mo Industripark, Rana Blad, Rana NO
Mo i Rana, rana kommune, radio rana