headline2.png

MO I RANA ER MYE MER ENN BARE MOTORSPORT

HITLERS KYSTFORT

ET KRIGSMINNE VI HELST SKULLE VÆRT FORUTEN

Helgeland var et svært viktig område for den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Hitler var nemlig overbevist om at allierte styrker ville ilandsette styrker her hvor Norge er smalt mot svenskegrensen, og dermed stenge inne de viktige tyske marinestyrkene i Troms. Inne ved Mo i Rana gikk riksvegen fra sør til nord, og her pågikk også arbeidene med Nordlandsbanen. Det ble opprettet ny kystfort på Helgeland. Grønsvik Kystfort er restaurert og er åpent som museum.

Det er gjort et formidabelt restaureringsarbeid ved kystfortet. Foto: Helgeland Museum

Tyskerne okkuperte Norge allerede i april 1940. Særdeles viktig for den tyske krigsmakten var å få kontroll over de norske fjordene, og like viktig på sikt var det å få tilgang til malmressursene av jern og nikkel i Nord-Norge og på den russiske Kolahalvøyen.

 

Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 henvendte Josef Stalin seg til Winston Churchhill og ba om om hjelp i form våpen og utstyr. De allierte satte umiddelbart i gang forsyninger til russerne med de såkalte Murmansk-konvoiene. Disse kjedene av skip seilte via Island og langt nord i Barentshavet, nesten opp til Svalbard, på sin ferd til Murmansk og Arkhangelsk. Dette var de eneste sovjetiske havnene som kunne ta imot så mange og store skip.

Under Murmanskkonvoiene ble mange sivile sjømenn drept. Foto: Imperial War Museum

Tyskerne svarte ved å stasjonere slagskipet Tirpitz i Altafjorden i Finnmark, og sammen med tyske ubåter gjorde de konvoiene til et iskaldt og dødelig helvete for sjømennene i de ubevæpnede amerikanske, engelske og norske frakteskipene.

 

Gjennom det vågale angrepet «Operasjon Source», klarte tre engelske miniubåter å feste eksplosiver til slagskipet som lå godt beskytta bak flere torpedonett og vaktbåter inne i den trange Kåfjorden. Det tyske slagskipet ble så skadet at det ikke ble seilingsdyktig, og langs kysten måtte tyskerne sende skipsarbeidere og materiell. Kystfortene var dermed viktige for å trygge trafikken.

 

Da reparasjonsarbeidene med Tirpitz var ferdige ble det gjennomført et koordinert angrep fra engelske fly og det amerikansk hangarskipet USS Ranger

På øyene rett utenfor kystfortet pågikk et heltemodig etterretningsarbeid. De to radiosenderne Pisces og Crux III rapporterte om tyske skip som seilte langs leia, og ved å oppgi tidspunkt for passeringene kunne man i England beregne seilingsfart og beregne hvor skipene var. Dette gjorde angrep med bombefly enklere å planlegge.

Grønsvik Kystfort var viktig for å beskytte jernbanebyggingen ved Mo i Rana. Foto: Helgeland Museum

Ved krigens slutt i 1945 var det nær 300 tyske kystfort langs norskekysten. I årene etter ble fortene ødelagt av både hærverk og jakten på egnet materiell. Mye materiell ble skrapet og smeltet om. Grønsvik Kystfort er restaurert og er i dag et museum av stor historisk verdi. I sommerhalvåret er museet åpent på dagtid. På forespørsel kan museet åpne for grupper av spesialt interesserte.

Relevante linker: