headline2.png

MO I RANA ER MYE MER ENN BARE MOTORSPORT

MO I RANA HAVN

NÅR TONN REGNES I MILLIONER

Det var propellen som endret kysten. Da seilskutene og nordlandsjektene ble erstattet av skip med stålkjøl og propell, ble verdiene inne i fjordene bedre tilgjengelig, folk fant arbeid og bosettingen endret seg radikalt. For Ranfjorden har de siste 125 år vært som en revolusjon. Der man før rodde i motvind for å bringe gods inn og ut, seiler skipene i dag med hundretusener av tonn lasteevne. Før pandemien ble det losset og lastet 4,7 millioner tonn over kaiene i Mo i Rana, og nær 70 prosent av skipsanløpene var utenrikstrafikk. Det gjør Mo i Rana Havn til en av landets største målt i tonnasje. Passasjertrafikk i de indre delene av fjorden forsvant for 60 år siden.

Kaiene.jpg

Mo i Rana Havn har i dag om lag 1 000 skipsanløp i året. Det aller meste av trafikken er relatert til industrien. Byens rike forekomster av malm utgjør en viktig del av tonnasjen, men også rå- og ferdigvarer fra stål- og legeringsverkene, Celsa, Elkem og Ferroglobe skaper stor tonnasje.

Helgeland Plast, verdens største produsent av oppdrettsmærer, skaper trafikk på fjorden. Ofte leveres mærene ferdig montert, og slepebåter bringer en kjede av ringer med seg ut fjorden. Tankanleggene ved Bjørnbærvikodden tar imot store mengder drivstoff for regionen, hvorav noe fraktes landeveien helt til Fauske og Bodø.

De største skipene er de som legger til ved Bulkterminalen og ved Rana Grubers kai. Da er det råvarer til smelteverkene som ankommer, eller jernslig som eksporteres til kunder rundt om i verden.

Det er store dimensjoner som håndteres av taubåtene i havna. Foto: Mo i Rana Havn

Mo i Rana Havn håndterer pr i dag skip på over 90.000 tonn dødvekt. Havna nærhet til jernbane, E6 og E12 til Sverige, Finland og Russland gir havna unike utviklingsmuligheter. En railcombi- terminal ligger like inntil kaianleggene ved Toraneskaia, som også er utstyrt med roll on/roll off.

Mo i Rana Havn er 9001-sertifisert av Veritas, og er en av få havner i Norge miljøsertifisert Veritas 14001. Mo i Rana Havn er også en viktig del av kystens og fjordens oljevernberedskap. Det gjennomføres øvelser jevnlig, også i tett samarbeid med Rana Brann.

Det er ikke bare malm og metaller som hentes fra kai i Mo i Rana. Foto: Mo i Rana Havn

Dypvannskai

Kaiene i Mo i Rana har i en årrekke hatt én betydelig utfordring. Grunnforholdene gjør at dybden ved kaiene ikke tillater de største skipene å komme til kai, og dette er særlig hemmende for skipstrafikken til og fra industriparken. I mange år har lokale krefter fånyttes forsøkt å få gehør hos sentrale myndigheter for bygging av en dypvannskai.

Manglende interesse fra sentrale myndigheter har satt viktig utvikling i stampe. Havnemudring finansieres over statsbudsjettet og er Kystverkets ansvarsområde. Den nye battericellefabrikken vil medføre at 70.000 containere skal håndteres pr år, og dette krever skip med betydelig større tonnasje enn i dag. Større, og dermed færre skip, er langt mer bærekraftig enn dagens løsning,

Men senhøstes 2021 kom vedtaket. Kystverket har fått beskjed fra regjeringen å iverksette planleggingsarbeidene med en dypvannskai, og man påregner byggestart 2023. For den etablerte industrien og for den nye battericellefabrikken gir dette helt nye rammebetingelser. 

Cruicetrafikk

Mo i Ranas beliggenhet tett under polarsirkelen gir byen et stort potensiale for cruicetrafikk. Det ventes at den nye storflyplassen vil forsterke dette markedet. Da kan skipene bytte både passasjerer og besetning under sine anløp, samtidig som at en rekke attraktive severdigheter er innenfor kort rekkevidde med buss. Flyplassen skal etter planen stå ferdig høsten 2025.